Kunnsakpsløftet og de grunnleggende ferdighetene
I
Kunnskapsløftet kan vi finne igjen mange av disse nøklene hvor man har definert
de grunnleggende ferdighetene kunne
lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. I hver
læreplan for fag er det beskrevet hvordan de grunnleggende ferdighetene er
forutsetninger for utvikling av fagkompetanse gjennom skoleløpet. For å sikre
kontinuerlig utvikling av en elevs grunnleggende ferdigheter gjennom hele den
13-årige grunnopplæringen, er ferdighetene blitt integrert i kompetansemålene.
Denne økte bevisstheten rundt grunnleggende ferdigheter og integreringen i
kompetansemålene i de reviderte fagplanene er et middel for å oppnå nødvendige
ferdigheter. Kanskje får vi også mer rettferdige skoler hvor de økte variasjonene
mellom klasser på enkelt skoler blir kraftig redusert.
Sten Ludvigsen og fremtidens skole
På Utdanningsdirektoratets fagkonferanse ”Hva lærte du på skolen i dag?” i oktober 2013 snakket lederen av utvalget ”Fremtidens skole” Sten Ludvigsen om de utfordringer skolen står ovenfor. Ludvigsen fremhevet at selv om undersøkelser som Pisa, Timms og Pirls viser en fremgang i norske elvers resultater fra 2003, særlig en heving av de svake elevene og mindre spredning i resultater sett geografisk, så finner man fortsatt at utviklingen av norske elevers grunnleggende ferdigheter er noe tilfeldig, og at de viser liten dybde i sin kompetanse. Det er også få funn av planlagt progresjon på tvers av fag i den norske skolen. Ludvigsen viste til at fagplaner er styrende for hvor mye tid man bruker til ulike emner, og fremhevet at det er tid til å gå i dybden som gir de klart beste ferdighetene. Et eksempel som kan illustrere forskjellen i mulighetene til å jobbe dypt i fag er Japan og USA. På 8.trinn i Japan har de fem emner, i USA har de 65.
I
Norge har vi også fem hovedområder med en rekke ulike kompetansemål under hver
av de, og mange av disse kan man med fordel dekke ved å ha en planlagt
tverrfaglig progresjon som gir tid nok til å gå i dybden for å tilegne seg varig
anvendelig kunnskap.
Skolens
formålsparagraf sammen med generell del og læreplaner i fag gir et bredt
kompetansebegrep. Ludvigsen-utvalget mener at dette gjør at det er behov for å
vurdere hvilke nye områder og hvilke kompetanser elevene trenger for å lykkes
i samfunns- og arbeidsliv også ut over det som beskrives i læreplaner for fag.
Eksempler på nye områder kan være personlig økonomi, psykisk helse, mat- og
matproduksjon og teknologi. Det kan også være at elementer av læreplanens generelle
del bør endres på en måte som gjør det enklere for skolen å ta denne i bruk.
Utvalget mener at dette kan gjøres ved å knytte flerfaglige og fagovergripende
kompetanser tettere til fag eller temaer. Og også vurdere om dagens fagstruktur
og faginndeling er hensiktsmessig sett i lys av fremtidige kompetansebehov.
Det
kunnskapsgrunnlaget som utvalget har peker i retning av at det ikke er et stort
behov for en så tydelig inndeling i fagdisiplinene slik det er i skolen i dag.
Det etterspørres i større grad kompetanser som man i dag kaller for
grunnleggende eller fagovergripende ferdigheter, sosiale- og emosjonelle
kompetanser. Skolen må gi elevene gode forutsetninger for å bli livslange
lærere.
Ferdigheter for å møte fremtidige utfordringer
George Couros er en amerikansk rektor som har skrevet om hva han gjerne ville se som
foregår på et klasserom for at elevene skal oppnå ferdigheter som man kan bruke
også i fremtiden. Elevene skal ha en kultur for å dele læring mellom seg
muntlig. De skal ha valgmuligheter, altså elevene velger hva de vil jobbe med,
de stiller seg spørsmål og finner svarene. Det skal være stor grad av
refleksjon, eleven må ha tid til å reflektere over egen læring sammen med andre.
Det skal kunne skje nyskaping og innovasjon, og aktivitetene skal stimulere til kritisk tekning og evnen til å
stille de utfordrende spørsmålene. Man skal kunne se elever som kan
identifisere problemområder og finne kreative løsninger, og elever som evner å
vurdere sin egen læring og som ser hva de trenger å gjøre for å bli bedre i
fagene sine. Det siste punktet Couros fremhever er at man bør se lærere som
utøver ”connected learning”, altså lærere som samarbeider og søker læring med
andre enten ved hjelp av teknologi eller rent fysisk knytte seg til ekstern
kompetanse som brukes på klasserommet.
Her
er et eksempel som viser hvordan man kan stimulere til innovasjon, kreativitet,
problemløsning og annet hentet fra ”The tinkering school”.
Disse
tankene om fremtidens skole kan gi oss en spennende reise, og man er heldig som får være
en del av dette som lærer eller i en annen rolle knyttet til undervisning og
utdanning.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar