søndag 15. juni 2014

Skoleledere som gir økt læringsutbytte

Jeg vil i dette innlegget vise til hvordan man som skoleleder kan gripe de muligheter man har til å påvirke elevers læringsutbytte. Jeg forsøker å vise at det er endring av fokus, og en ny prioritering av hva som er viktig å jobbe med, som vil gi stor påvirkning.

Skolelederen fra Qvortrups ståsted

Lars Qvortrup beskriver den gode skolelederen ut ifra en metaundersøkelse om folkeskolen offentliggjort av Dansk Clearinghouse for Uddannelseforskning (Nordboe mfl. 2010). Den gode skolelederen karakteriseres ved ” jo mer han eller hun er tilgjengelig for lærerne, dess bedre. Jo mer ledelse politikken handler om lærerens utvikling, dess bedre. Jo mer lærerne og foreldrene er involvert i skolens beslutninger, dess bedre. Skolelederen skal vise sterkt lederskap, fremfor alt når det gjelder læreplaner og undervisning, og han eller hun skal være i stand til å trekke andre medarbeidere med i ledelsesaktivitene. Lederens atferd bør være støttende og likhetsorientert, og verken styrende eller begrensende, og den skal være en ressursstøtte for eksempel når det gjelder valg av lærebøker og undervisningsinnhold”.

Dersom en skoleleders viktigste oppgave er definert ved å ha ansvaret for at skolen jevnlig vurderer om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring bidrar til et godt læringsmiljø og best mulig læringsutbytte for elevene, så vil det sannsynligvis kreves en endring i ledernes tenkemåte rundt hvordan de er med på å skape læringsresultater når man ser på de varierte resultatene man har i norsk skole gjennom større undersøkelser som PISA, TIMMS og PIRLS. Det kreves en annen prioritering av ulike oppgaver som ligger til rollen, og et langt større fokus på det som bør være en leders kjerneområder på skolen.

Qvortrup påpeker også hvor viktig det er med en klar og tydelig ledelse på administrasjonsnivå, ved at dersom man har klare skolepolitiske mål og rammer har man oppfylt en av forutsetningen for å få gode skoler i en kommune. Dersom man utydelig skolepolitikk eller et sterkt preg av kun økonomiske hensyn, er skolene allerede handikappet. Dette er interessant med tanke på at i vår kommune har det mange år vært et sterkt økonomisk fokus ifra administrasjonen, holde lave budsjett, mens det fra skoleåret 2014/15 implementeres en satsningsplan med klare resultatkrav for å øke grunnleggende ferdigheter, et mål om mestringsnivå over fylkessnittet på nasjonale prøver, klare krav om høynet karakternivå på eksamen og større likhet mellom standpunktskarakterer og eksamenskarakterer. I tillegg legges det opp til økt kompetanse blant ledere (rektorskolen) og lærere (videreutdanning og etterutdanning i lesing, skriving, regning, engelsk, naturfag og IKT). Denne satsningsplanen har medført økte ressurser, og klare skolepolitiske mål ifra administrasjonen og politikerne, noe som kan være med på å sikre fokus på økt læringsutbytte for hver enkelt elev.


John Hattie om hvordan skoleledere kan få effekt på elevresultater

John Hattie peker på at instruerende ledelse er mer effektiv enn transformativ ledelse når det gjelder å oppnå et stort læringsutbytte for elevene på en skole. Instruerende ledelse beskrives ved en skoleledelse som har formulert klare mål og rammer for undervisningen, altså som utøver god pedagogisk ledelse. Transformativ ledelse beskrives ved en skoleledelse som har fokus på kvalitative endringer av skolen. Skoler skal utvikle seg med tanke på de krav som stilles til utdanning, lærernes utdanning og den kompetanse man opparbeider seg ved erfaringer som er gjort, og ut fra de forutsetninger elever og foresatte har. Men stadige endringer og nye prosjekter vil ikke i seg selv skape en bedre skole.

Hattie skisserer et bilde av en instruerende leder ved at en skoleleder formulerer utfordrende mål, og som deretter skaper trygge omgivelser for lærerne til å kritisere, utfordre og støtte andre lærere for sammen å kunne nå disse målene. Det er skoleledere som får til dette som har den største effekten på elevresultater.
For å kunne få til dette forutsetter det at skolelederen formulerer klare undervisningsmål, skaper et analytisk og metodisk fokus på skolen. Han eller hun identifiserer klare innsatsområder, og han eller hun setter høye standarder og har høye forventninger til lærerne sine.

Slike skoleledere gir svar på kjernespørsmålene ved sin skole. Hvilke undervisningsmål skal man nå, med hvilke strategier skal de nås og hvilke satsningsområder skal man prioritere for å realisere strategiene. I tillegg skaper lederen ved sin ledelse et klima som er ambisiøst og tillitsfullt.



Viviane Robinson om lederskapsdimensjoner 

From henviste til Viviane Robinson på siste samling, og hun fremhever at det er fem lederskapsdimensjoner som vil være viktig for en skoleleder å prioritere høyt, og det er innen disse dimensjonene en leder bør bruke tiden sin.
Det handler om at skolelederen må etablere mål og forventninger, bruke ressurser strategisk og ikke nødvendigvis en ”rettferdig” flat fordeling, sikre at lærerne har kvalitet i sin undervisning. Dette innebærer planlegging, koordinering og evaluering av lærer og deres undervisning. Lederen må skape et kollektivt ansvar for læring og effektiv faglig utvikling, og lederen må sikre et læringsmiljø med orden og god tidsbruk. Robinson sier at desto mer en leder har fokus på disse dimensjonene, desto mer tid lederen bruker på kjernepunktene rundt læring, desto større innvirkning vil en leder ha på elevenes læringsutbytte. Altså kan ikke en rektor bruke det meste av sin tid på å passe på budsjett eller sitte i ledermøter og snakke om pengebruk og fremtidig bygningsmasse, og samtidig forvente å ha stor påvirkning på elevens læringsutbytte.



Hva bør skoleledere fokusere på for å sikre enkelt elevers læring?

Det bør være liten tvil om at gode skolelederen må legge sitt engasjement i det som kan gi resultater. Som From beskriver så enkelt på forrige samling, men samtidig så komplekst og med klare krav til endringsvilje hos ledelsen,  at det er enkelt elevens læring som må være det sentrale, når det havner utenfor fokusområdet til ledelsen og lærere, da blir utviklinga svekket eller lik null hva læringsutbytte angår.
Fokusområdene bør være å ha en grundig evaluering, hvor man måler elevens progresjon ved hjelp av tester og kartlegging. Det å ha kriterier og bevis for elevprestasjoner i en formativ vurdering kan være mer utfordrende,  men det er avgjørende å måle effekt av undervisning på elevens læring, altså kort sagt, virker min opplæring etter hensikten. Vi må bli bedre til å lete etter, og finne bevis, i vår egen praksis på klasserommet. Denne evalueringen er fundament for tilbakemelding, og gir veien videre mot ennå høyere læringseffekt.
Læringsopplegg skal være i fokus, man setter mål for enkeltelevers læring, på den måten tar man  hensyn til nivået hos hver enkelt, og kan optimalisere læringstrykket. Det er viktig å være bevist sine læringsstrategier, for å kunne ta ut en maksimal læringskapasitet. Altså viktig å ha en gjennomtenkt struktur,  være bevisst på metode og sikre at fokus er på det som virker.
Ledelsen bør være opptatt av god klasseledelse, at lærere styrer og leder klassens aktiviteter uten å bruke tid på mindre viktige ting. Ledelsen bør være opptatt av at lærerne sikrer ro og orden i læringsmiljøet, og at nødvendig atferds regulering blir utført på en hensiktsmessig måte. Ledelsen skal sikre en trygghet i læringsmiljøet for at læringsopplegget er optimalt.
Og lederen skal være opptatt av tilbakemelding på  ”hvor er man, hvor skal man, hvordan komme dit”.



Kilder:
From, Johan. Handouts forelesning BI Oslo 21. og 22.mai 2014
Hattie, John. 2009. Visible learning. A synthesis of 800+ meta-analyses on achievement. Routledge.
Qvortrup, Lars. 2012. Dette vet vi om skoleledelse. Redigert av Thomas Nordahl og Ole Hansen. Gyldendal Norsk Forlag.
Kilder til film og bilder:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar