Skolelederen fra Qvortrups ståsted
Lars Qvortrup beskriver den gode
skolelederen ut ifra en metaundersøkelse om folkeskolen offentliggjort av Dansk
Clearinghouse for Uddannelseforskning (Nordboe mfl. 2010). Den gode
skolelederen karakteriseres ved ” jo mer han eller hun er tilgjengelig for
lærerne, dess bedre. Jo mer ledelse politikken handler om lærerens utvikling,
dess bedre. Jo mer lærerne og foreldrene er involvert i skolens beslutninger, dess
bedre. Skolelederen skal vise sterkt lederskap, fremfor alt når det gjelder
læreplaner og undervisning, og han eller hun skal være i stand til å trekke
andre medarbeidere med i ledelsesaktivitene. Lederens atferd bør være støttende
og likhetsorientert, og verken styrende eller begrensende, og den skal være en
ressursstøtte for eksempel når det gjelder valg av lærebøker og
undervisningsinnhold”.
Dersom en skoleleders viktigste
oppgave er definert ved å ha ansvaret for at skolen jevnlig vurderer om
organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring bidrar til et godt
læringsmiljø og best mulig læringsutbytte for elevene, så vil det sannsynligvis
kreves en endring i ledernes tenkemåte rundt hvordan de er med på å skape
læringsresultater når man ser på de varierte resultatene man har i norsk skole
gjennom større undersøkelser som PISA, TIMMS og PIRLS. Det kreves en annen
prioritering av ulike oppgaver som ligger til rollen, og et langt større fokus
på det som bør være en leders kjerneområder på skolen.
Qvortrup påpeker også hvor viktig
det er med en klar og tydelig ledelse på administrasjonsnivå, ved at dersom man
har klare skolepolitiske mål og rammer har man oppfylt en av forutsetningen for
å få gode skoler i en kommune. Dersom man utydelig skolepolitikk eller et
sterkt preg av kun økonomiske hensyn, er skolene allerede handikappet. Dette er
interessant med tanke på at i vår kommune har det mange år vært et sterkt
økonomisk fokus ifra administrasjonen, holde lave budsjett, mens det fra
skoleåret 2014/15 implementeres en satsningsplan med klare resultatkrav for å
øke grunnleggende ferdigheter, et mål om mestringsnivå over fylkessnittet på
nasjonale prøver, klare krav om høynet karakternivå på eksamen og større likhet
mellom standpunktskarakterer og eksamenskarakterer. I tillegg legges det opp
til økt kompetanse blant ledere (rektorskolen) og lærere (videreutdanning og
etterutdanning i lesing, skriving, regning, engelsk, naturfag og IKT). Denne
satsningsplanen har medført økte ressurser, og klare skolepolitiske mål ifra administrasjonen
og politikerne, noe som kan være med på å sikre fokus på økt læringsutbytte for
hver enkelt elev.
John Hattie om hvordan skoleledere kan få effekt på elevresultater
John Hattie peker på at
instruerende ledelse er mer effektiv enn transformativ ledelse når det gjelder
å oppnå et stort læringsutbytte for elevene på en skole. Instruerende ledelse
beskrives ved en skoleledelse som har formulert klare mål og rammer for
undervisningen, altså som utøver god pedagogisk ledelse. Transformativ ledelse
beskrives ved en skoleledelse som har fokus på kvalitative endringer av skolen.
Skoler skal utvikle seg med tanke på de krav som stilles til utdanning,
lærernes utdanning og den kompetanse man opparbeider seg ved erfaringer som er
gjort, og ut fra de forutsetninger elever og foresatte har. Men stadige
endringer og nye prosjekter vil ikke i seg selv skape en bedre skole.
Hattie skisserer et bilde av en
instruerende leder ved at en skoleleder formulerer utfordrende mål, og som
deretter skaper trygge omgivelser for lærerne til å kritisere, utfordre og
støtte andre lærere for sammen å kunne nå disse målene. Det er skoleledere som
får til dette som har den største effekten på elevresultater.
For å kunne få til dette
forutsetter det at skolelederen formulerer klare undervisningsmål, skaper et
analytisk og metodisk fokus på skolen. Han eller hun identifiserer klare
innsatsområder, og han eller hun setter høye standarder og har høye
forventninger til lærerne sine.
Slike skoleledere gir svar på
kjernespørsmålene ved sin skole. Hvilke undervisningsmål skal man nå, med
hvilke strategier skal de nås og hvilke satsningsområder skal man prioritere
for å realisere strategiene. I tillegg skaper lederen ved sin ledelse et klima
som er ambisiøst og tillitsfullt.
Viviane Robinson om lederskapsdimensjoner
From henviste til Viviane Robinson
på siste samling, og hun fremhever at det er fem lederskapsdimensjoner som vil
være viktig for en skoleleder å prioritere høyt, og det er innen disse
dimensjonene en leder bør bruke tiden sin.
Det handler om at skolelederen må
etablere mål og forventninger, bruke ressurser strategisk og ikke nødvendigvis
en ”rettferdig” flat fordeling, sikre at lærerne har kvalitet i sin
undervisning. Dette innebærer planlegging, koordinering og evaluering av lærer
og deres undervisning. Lederen må skape et kollektivt ansvar for læring og
effektiv faglig utvikling, og lederen må sikre et læringsmiljø med orden og god
tidsbruk. Robinson sier at desto mer en leder har fokus på disse dimensjonene,
desto mer tid lederen bruker på kjernepunktene rundt læring, desto større
innvirkning vil en leder ha på elevenes læringsutbytte. Altså kan ikke en rektor
bruke det meste av sin tid på å passe på budsjett eller sitte i ledermøter og
snakke om pengebruk og fremtidig bygningsmasse, og samtidig forvente å ha stor
påvirkning på elevens læringsutbytte.
Hva bør skoleledere fokusere på for å sikre enkelt elevers læring?
Det bør være liten tvil om at
gode skolelederen må legge sitt engasjement i det som kan gi resultater. Som
From beskriver så enkelt på forrige samling, men samtidig så komplekst og med
klare krav til endringsvilje hos ledelsen,
at det er enkelt elevens læring som må være det sentrale, når det havner
utenfor fokusområdet til ledelsen og lærere, da blir utviklinga svekket eller
lik null hva læringsutbytte angår.
Fokusområdene
bør være å ha en grundig evaluering, hvor man måler elevens progresjon ved
hjelp av tester og kartlegging. Det å ha kriterier og bevis for
elevprestasjoner i en formativ vurdering kan være mer utfordrende, men det er avgjørende å måle effekt av
undervisning på elevens læring, altså kort sagt, virker min opplæring etter
hensikten. Vi må bli bedre til å lete etter, og finne bevis, i vår egen praksis
på klasserommet. Denne evalueringen er fundament for tilbakemelding, og gir
veien videre mot ennå høyere læringseffekt.
Læringsopplegg
skal være i fokus, man setter mål for enkeltelevers læring, på den måten tar
man hensyn til nivået hos hver enkelt,
og kan optimalisere læringstrykket. Det er viktig å være bevist sine
læringsstrategier, for å kunne ta ut en maksimal læringskapasitet. Altså viktig
å ha en gjennomtenkt struktur, være
bevisst på metode og sikre at fokus er på det som virker.
Ledelsen bør
være opptatt av god klasseledelse, at lærere styrer og leder klassens
aktiviteter uten å bruke tid på mindre viktige ting. Ledelsen bør være opptatt
av at lærerne sikrer ro og orden i læringsmiljøet, og at nødvendig atferds
regulering blir utført på en hensiktsmessig måte. Ledelsen skal sikre en
trygghet i læringsmiljøet for at læringsopplegget er optimalt.
Og lederen skal
være opptatt av tilbakemelding på ”hvor
er man, hvor skal man, hvordan komme dit”.
Kilder:
From, Johan. Handouts forelesning
BI Oslo 21. og 22.mai 2014
Hattie, John. 2009. Visible
learning. A synthesis of 800+ meta-analyses on achievement. Routledge.
Qvortrup, Lars. 2012. Dette vet
vi om skoleledelse. Redigert av Thomas Nordahl og Ole Hansen. Gyldendal Norsk
Forlag.
Kilder til film og bilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar