God klasseledelse ved refleksjon med kollegaer

Jeg vil først ta for meg hva som ligger i god klasseledelse, og vise til hvor viktig man som klasseleder er for en elevs utvikling, faglig og sosialt.

En lærers evne til å legge til rette for faglig og sosial læring i sin elevgruppe vil være avhengig av evnen til å skape et positivt læringsmiljø hvor det viktigste er hva man har lært eller er på vei mot å lære, og ikke om man rakk å gjøre alle oppgavene eller ble ferdig med alle sidene i boka. I et positivt læringsmiljø er det lov å feile, det er ikke farlig å feile i et vennlig, inkluderende og trygt miljø.

I hvor stor grad den enkelte lærer evner å skape arbeidsro, holde den ro som kreves gjennom ulike arbeidsøkter og i hvor stor grad man motiverer (vurderer formativt, anerkjenner, roser og oppmuntrer) elevene til å ha god arbeidsinnsats, vil avgjøre i hvor stor grad læringen finner sted hos den enkelte elev.

Lærerens virkning på elevens læringsutbytte (Hattie 2009)

Område	Effektstørrelse	Effektvurdering
Lærerens tilbakemelding til elevene : Positiv, støttende og konstruktiv	0,73	Stor effekt
Lærerens håndtering av bråk og uro i undervisninga	0,80	Stor effekt
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisninga	0,71	Stor effekt
En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer	0,72	Stor effekt
Kognitive strategier i undervisninga som dialog, forklaring, repetisjon og oppsummering	0,74	Stor effekt

I et læringsmiljø skal det være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elever, det  får man gjennom et læringsmiljø hvor læreren har ansvaret for å ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Et miljø hvor læreren etablerer struktur, regler og rutiner, og sikrer at de opprettholdes. Læreren skal ha tydelige forventninger til elevene, og motivere de i læringsarbeidet. Det er også lærerens ansvar å få en kultur for læring i et fellesskap som støtter utvikling. For å oppnå dette kreves det en viss lærer-autoritet.

I et samfunn hvor vår institusjonsautoritet er sterkt svekket, det er læreren selv som må gjøre seg fortjent til elevers, foresattes og andres respekt og verdsetting, så vil en lærers faglige og personlige autoritet være avgjørende for å kunne utøve god klasseledelse.

Man må ha god kunnskap i det faget man underviser i, man må kunne veilede og tilrettelegge i faget, altså mestre det å undervise.

Læreren må være vennlig, vise at man er opptatt av elevene og at man ser enkelteleven. Læreren må ha god kontroll, men samtidig nok varme til at elevene kjenner seg anerkjent. Dersom man viser disse egenskapene og ferdighetene vil man oppnå autoritet, og det vil gi et felleskap hvor god klasseledelse utøves, og læring skjer.

Hvis man har undervisningsøkter hvor nødvendig struktur mangler, er det vanskelig å oppnå et godt læringsmiljø eller å utøve strategisk ledelse. Det er altså viktig å være forberedt til undervisning, være presis, ha med seg det man trenger, at man har en plan og et mål. I alle undervisningsøkter vil man måtte utøve situasjonsbestemt klasseledelse, det oppstår ulike situasjoner som krever en klar og tydelig inngripen fra lærer for å sikre at fokus på undervisning og læring opprettholdes. I hvilken grad man lykkes, avhenger av i stor grad av autoritet, men også hvor mye refleksjon man har rundt disse situasjonene for å kunne oppnå en ny, eller en bedre, kompetanse.

Det er også utfordrende med tanke på mulighetene til å utøve en god klasseledelse dersom man har stor grad av individualisert undervisning og selvregulert læring. I dette læringsmiljøet vil nødvendigvis læreren gi fra seg muligheter til kontroll, og til å utøve innflytelse underveis i læringsarbeidet. Og ikke minst, det faglige og sosiale felleskapet vil ikke kunne bidra til elevers utvikling like sterkt, det vil i hvert fall være utenfor lærers kontroll i større grad.

Jeg mener det er nødvendig at refleksjon og analyse av egen praksis foregår i dialog med andre lærere, og at dette gjøres systematisk, ikke kun når det er store problemer. Det er utrolig vanskelig å få et bra læringsmiljø igjen dersom det har vært store konflikter mellom lærer og elever/foresatte i en gruppe.

Et bra hjelpemiddel til denne analysen og refleksjonen kan være å bruke Utdanningsdirektoratets skjemaer til vurdering av egen praksis, som kan være med på å utfordre den enkelte læreres undervisningspraksis for å oppnå forbedring. I tillegg vil verktøyet være med på å gi en felles plattform og et felles pedagogisk språk. I korte trekk går analyseverktøyet ut på at  lærer gjør en vurdering av egen praksis (kan også brukes ved observasjon av kollega, ved filming av undervisnings økt, av elever og så videre) ved hjelp av skjemaer på fire hovedområder (støttende relasjoner, struktur/regler, motivasjon/forventninger og læringskultur), og denne vurderingen bør brukes i dialog med kollegaer for å kunne oppnå en ennå bedre relasjonsbasert klasseledelse.

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Sider/Vurdering-av-egen-praksis/

Jeg mener også at det kan være bra å se hvordan god klasseledelse kan utføres, altså rene modelltimer, for så å kunne ha en dialog om hvorfor læring skjer i disse timene, om hvorfor det blir et godt læringsmiljø når klasseledelsen er god. Men dette forutsetter en stor grad av åpenhet mellom involverte kollegaer, og en vilje til å ta et behov for endring på alvor.

Bedre klasseledelse handler om å endre seg selv som lærer, og ikke om et ensidig fokus på hvordan elevene er og hvilke ressurser man har.

Kilder:

Nordahl, Thomas. 2012. Dette vet vi om klasseledelse. Gyldendal Akademiske

Utdanningsdirektoratet – Kvalitet i opplæringen - http://www.udir.no/Utvikling/Kvalitet-i-opplaringen1/