Jeg vil først ta for meg hva
som ligger i god klasseledelse, og vise til hvor viktig man som klasseleder er
for en elevs utvikling, faglig og sosialt.
En lærers evne til å legge
til rette for faglig og sosial læring i sin elevgruppe vil være avhengig av evnen
til å skape et positivt læringsmiljø hvor det viktigste er hva man har lært
eller er på vei mot å lære, og ikke om man rakk å gjøre alle oppgavene eller ble
ferdig med alle sidene i boka. I et positivt læringsmiljø er det lov å feile,
det er ikke farlig å feile i et vennlig, inkluderende og trygt miljø.
I hvor stor grad den enkelte
lærer evner å skape arbeidsro, holde den ro som kreves gjennom ulike arbeidsøkter
og i hvor stor grad man motiverer (vurderer formativt, anerkjenner, roser og
oppmuntrer) elevene til å ha god arbeidsinnsats, vil avgjøre i hvor stor grad
læringen finner sted hos den enkelte elev.
Lærerens virkning på elevens læringsutbytte
(Hattie 2009)
Område
|
Effektstørrelse
|
Effektvurdering
|
Lærerens
tilbakemelding til elevene :
Positiv,
støttende og konstruktiv
|
0,73
|
Stor
effekt
|
Lærerens
håndtering av bråk og uro i undervisninga
|
0,80
|
Stor
effekt
|
Lærerens
ledelse, tydelighet og struktur i undervisninga
|
0,71
|
Stor
effekt
|
En
positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer
|
0,72
|
Stor
effekt
|
Kognitive
strategier i undervisninga som dialog, forklaring, repetisjon og oppsummering
|
0,74
|
Stor
effekt
|
I et læringsmiljø skal det
være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elever, det får man gjennom et læringsmiljø hvor læreren
har ansvaret for å ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Et
miljø hvor læreren etablerer struktur, regler og rutiner, og sikrer at de
opprettholdes. Læreren skal ha tydelige forventninger til elevene, og motivere
de i læringsarbeidet. Det er også lærerens ansvar å få en kultur for læring i et
fellesskap som støtter utvikling. For å oppnå dette kreves det en viss lærer-autoritet.
I et samfunn hvor vår
institusjonsautoritet er sterkt svekket, det er læreren selv som må gjøre seg
fortjent til elevers, foresattes og andres respekt og verdsetting, så vil en
lærers faglige og personlige autoritet være avgjørende for å kunne utøve god
klasseledelse.
Man må ha god kunnskap i det
faget man underviser i, man må kunne veilede og tilrettelegge i faget, altså
mestre det å undervise.
Læreren må være vennlig, vise
at man er opptatt av elevene og at man ser enkelteleven. Læreren må ha god
kontroll, men samtidig nok varme til at elevene kjenner seg anerkjent. Dersom
man viser disse egenskapene og ferdighetene vil man oppnå autoritet, og det vil
gi et felleskap hvor god klasseledelse utøves, og læring skjer.
Hvis man har
undervisningsøkter hvor nødvendig struktur mangler, er det vanskelig å oppnå et
godt læringsmiljø eller å utøve strategisk ledelse. Det er altså viktig å være
forberedt til undervisning, være presis, ha med seg det man trenger, at man har
en plan og et mål. I alle undervisningsøkter vil man måtte utøve
situasjonsbestemt klasseledelse, det oppstår ulike situasjoner som krever en
klar og tydelig inngripen fra lærer for å sikre at fokus på undervisning og
læring opprettholdes. I hvilken grad man lykkes, avhenger av i stor grad av
autoritet, men også hvor mye refleksjon man har rundt disse situasjonene for å
kunne oppnå en ny, eller en bedre, kompetanse.
Det er også utfordrende med tanke
på mulighetene til å utøve en god klasseledelse dersom man har stor grad av
individualisert undervisning og selvregulert læring. I dette læringsmiljøet vil
nødvendigvis læreren gi fra seg muligheter til kontroll, og til å utøve
innflytelse underveis i læringsarbeidet. Og ikke minst, det faglige og sosiale
felleskapet vil ikke kunne bidra til elevers utvikling like sterkt, det vil i
hvert fall være utenfor lærers kontroll i større grad.
Jeg mener det er nødvendig at
refleksjon og analyse av egen praksis foregår i dialog med andre lærere, og at
dette gjøres systematisk, ikke kun når det er store problemer. Det er utrolig
vanskelig å få et bra læringsmiljø igjen dersom det har vært store konflikter
mellom lærer og elever/foresatte i en gruppe.
Et bra hjelpemiddel til denne
analysen og refleksjonen kan være å bruke Utdanningsdirektoratets skjemaer til
vurdering av egen praksis, som kan være med på å utfordre den enkelte læreres
undervisningspraksis for å oppnå forbedring. I tillegg vil verktøyet være med
på å gi en felles plattform og et felles pedagogisk språk. I korte trekk går
analyseverktøyet ut på at lærer gjør en
vurdering av egen praksis (kan også brukes ved observasjon av kollega, ved
filming av undervisnings økt, av elever og så videre) ved hjelp av skjemaer på
fire hovedområder (støttende relasjoner, struktur/regler, motivasjon/forventninger og læringskultur), og denne vurderingen bør brukes i dialog med kollegaer for å
kunne oppnå en ennå bedre relasjonsbasert klasseledelse.
Jeg mener også at det kan
være bra å se hvordan god klasseledelse kan utføres, altså rene modelltimer,
for så å kunne ha en dialog om hvorfor læring skjer i disse timene, om hvorfor
det blir et godt læringsmiljø når klasseledelsen er god. Men dette forutsetter
en stor grad av åpenhet mellom involverte kollegaer, og en vilje til å ta et
behov for endring på alvor.
Bedre klasseledelse handler
om å endre seg selv som lærer, og ikke om et ensidig fokus
på hvordan elevene er og hvilke ressurser man har.
Kilder:
Nordahl, Thomas. 2012. Dette
vet vi om klasseledelse. Gyldendal Akademiske
Utdanningsdirektoratet –
Kvalitet i opplæringen - http://www.udir.no/Utvikling/Kvalitet-i-opplaringen1/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar